I hvilken grad skal vi våge å tro at Putin på et eller annet vis vil bakke ut hvis det blir åpenbart at målene er uoppnåelige? Skal vi få slutt på en håpløs stillingskrig som i det lange løp vil gagne Russland, tror jeg Europa må øke innsatsen.

Norge som "annerledesland" er lite treffende, og tap av selvråderett er sterkt overdrevet.

Asle Tojes innlegg i Aftenposten 22. desember «Vil Norge overleve det som kommer?» har avstedkommet et skred av kommentarer. De fleste debattantene har tung teoretisk bakgrunnen og personlige erfaringen fra tidligere engasjement i lignende debatter. Selv om jeg ikke kan påberope meg det samme, har jeg i det følgende forsøkt

Dette innlegget ble publisert i Dagsavisen 5. desember 2025 og er skrevet sammen med Toni Benterud som sitter i styret i BIEN Norge (BIEN = Basic Income Earth Network). Vårt innlegg handler om NAVs viktigste oppgave: Inntektssikring. Og vårt hovedpoeng er at omorganisering av NAV (jf forslag fra Senterpartiet) og

Hva må et europeisk skippertak for Ukraina omfatte for å være realistisk? Vil mer penger og våpen til Ukraina og kraftigere sanksjoner overfor Russland være tilstrekkelig til å tvinge Russland til forandlingsbordet?

Spørsmålet er om USAs urealistiske (groteske?) fredsplan, Russlands fremrykning på slagmarken og de fremtidige truslene som ligger i en eventuell russisk seier krever mer direkte militært engasjement fra Ukrainas europeiske allierte.

Hvis Putin faktisk er overbevist om at Russland er en legitim vokter av tradisjonelle verdier i kamp mot et sviktende Vesten, synker terskelen for å ta alle midler i bruk for å knekke Ukraina.

I dette innlegget drøfter jeg problemer og utfordringer i dagens ordning for inntektssikring og spør om samfunnsutviklingen — først og fremst kunstig intelligens — vil presse frem endringer. Dernest spør jeg om borgerlønnskonseptet er relevant i møtet med utfordringene.

Det kan være gode argumenter for kvotering hvis et demokratisk valgt flertall anser at det vil akselerere ønskede samfunnsendringer.