I Dagsavisen den 21. november slutter Anna-Sabina Soggiu seg til siste tiders skarpe kritikk av Nav. Vi er enige i at det er på høy tid å legge Nav under lupen, men tema for dette innlegget er Soggius henvisning til at borgerlønn kan være en del av løsningen.
Borgerlønn er en universell, ubetinget og regelmessig kontantutbetaling uten behovsprøving, uten hensyn til jobbsituasjon eller helsestatus og uten krav til arbeidsrettet aktivitet. Inntektssikring omgjøres dermed fra en uønsket utgift for staten til en investering i mennesker. For den enkelte forskyves fokus fra «kamp for tilværelsen» til hvordan skape et godt liv med meningsfylte gjøremål – blant annet lønnsarbeid og kvalifisering.
For at borgerlønn skal være en del av løsningen, må noen myter avlives:
Myte 1: Folk som mottar penger de ikke har jobbet for, slutter å bidra til fellesskapet.
Alle søker etter mening med livet. De aller fleste higer etter å være til nytte og bidra. Det finnes ikke belegg for at sikker grunnøkonomi vil føre til passivitet. Pilotprosjekter om borgerlønn tyder på at mottakerne fortsetter i jobbene sine eller søker nye utfordringer eller utdanning. Borgerlønn utløser økt aktivitet, kreativitet og bedre psykisk helse.
Myte 2. Arbeid som ikke er lønnet og beskattet er lite verdt.
I bruttonasjonalproduktet teller ikke privat omsorgsarbeid og frivillig arbeid, selv om det er åpenbart at mye av det er helt nødvendig for at samfunnet skal fungere. Lønnsarbeid fremstilles både som en moralsk plikt og som nødvendig for et lykkelig liv – nærmest uavhengig av jobbinnhold. Så lenge man får lønn, spiller det liten rolle om det man gjør er meningsløst (pseudoarbeid, bullshit-work). — Borgerlønn vil kunne bidra til å endre på dette.
Myte 3. Eneste legitime grunn til å stå utenfor arbeidslivet er legediagnostisert og biomedisinsk forklart sykdom.
Stimulering til lønnet arbeid er viktig, men mange havner utenfor av andre grunner enn sykdom i vanlig forstand, blant annet belastende oppvekst- og livssituasjoner, dårlige sosioøkonomiske kår og kulturkollisjoner. Mange blir utslitt eller desillusjonert, og «quiet quitters» er blitt et fenomen. Sekstimersdag og firedagersuke prøves ut flere steder i Europa. Borgerlønn vil gi frihet til å veksle mellom jobb, utdanning og deltakelse i aktiviteter i lokalsamfunnet.
Myte 4: Enhver er sin egen lykkes smed.
Det er ikke like muligheter for alle i dagens Norge. Ulikhetene mellom fattig og rik øker. I praksis er Norge et klassesamfunn der folk har ulike utgangspunkter for gode liv. Borgerlønn vil bidra til at flere vil få muligheter til å finne sine ressurser.
Det er behov for en offentlig utredning om Nav, og den må ha borgerlønn som et sentralt diskusjonstema. Finansiering vil være en åpenbar utfordring. Forenklet byråkrati vil gi betydelige innsparinger, men i tillegg må fordelings- og skattepolitikk diskuteres.
Vi er overbevist om at samfunnet vårt er mer enn rikt nok til å sikre at alle skal kunne leve et verdig liv.