Unges valgmuligheter blir i økende grad påvirket av foreldrenes økonomi. Det har hersket tverrpolitisk enighet om at dette er problematisk, men i dag er det bare politikkens venstreside som snakker om det. Synes ikke lenger høyresiden at like muligheter er viktig, eller har de en løsning på lur?
Dynamikken i velgermassen er langt større enn for noen tiår siden. Betydningen av å være tilfreds med sin private situasjon her og nå synes å ha økt i forhold til betydningen av hva slags helhetlig samfunn man ønsker at politikken skal lede oss frem mot. Synkende tilfredshet fører til regjeringers fall, selv når de styrer i tråd med de målene de er blitt valgt på. Individualismekultur – eller egoisme om man vil – går på bekostning av fellesskapstankegang og dugnadsånd. Selv om inkluderende samfunn med små forskjeller og vidtrekkende velferdstjenester kommer best ut på undersøkelser om trivsel og stabilitet, ser det ut som stadig færre er villige til å se forbi personlige krav og ønsker.
Jeg tror Andreas Slettholm har rett når han Aftenposten 9. januar skriver at en generell følelse av misnøye er den mest nærliggende forklaringen på at Fremkrittspartiet har skutt i været på meningsmålingene. Men det er ikke et særnorsk fenomen. Mange overser at protestpartiers politikk ofte er preget av urealistiske løfter som i beste fall vil gagne bare et mindretall. Og i en stadig mer integrert verden er utviklingen ofte sterkere styrt av multinasjonale trender enn av nasjonal politikk. Nasjonale politikere får likevel ‘skylda’ når ønsket vekst og velstand uteblir, noe som gjenspeiles i meningsmålinger og valgresultater.
Et godt samfunn koster og må finansieres. De som har best råd, må betale mesteparten av kaka. Derfor har vi — og må ha — et omfordelende skatteregime, noe ‘alle’ skjønner når det fremlegges på denne måten. Men jeg tror ikke slike refleksjoner slipper til hos de som lar misnøye avgjøre hva de svarer på meningsmålinger (uten dermed å benekte at noen har god grunn til å være misfornøyde).
Går det an å finne et slags minste felles multiplum for hvordan godt samfunn bør se ut? Neppe. Men noen mål vil det likevel være stor enighet om. Jeg tror like muligheter er et eksempel på et slikt mål
Like muligheter handler om at livets veivalg skal bygge på evner og interesser og ikke på byrd og bakgrunn. Analyser viser at vi gjennom mange år har beveget oss i retning av at økonomiske oppvekstvilkår har fått økende betydning for hvilke muligheter som reelt åpner seg. Psykologistudent Adam Njå skrev på NRKs nettsider 8. desember i fjor at det «som mest av alt forener de som faller utenfor, er at de kommer fra underprivilegerte bakgrunner, både økonomisk, sosialt og kulturelt.» Påstanden er godt dokumentert i forskning. Spørsmålet i dette innlegget er om den politiske samstemtheten om at dette er prbolematisk, er i ferd med å forsvinne.
Formueskatten hevdes å være vår mest omfordelende skatt. Derfor vil de fleste på den tradisjonelle venstresiden i politikken beholde og gjerne øke den, mens den tradisjonelle høyresiden vil fjerne den, først og fremst for å stimulere til økonomisk aktivitet og unngå kapitalflukt. Tilhengere av formueskatten peker på at den er den eneste i dagens proveny som sikrer at eiere av store formuer må betale skatt overhodet og at fjerning vil innebære et enormt skattekutt for landets rikeste. Det kan gjerne være riktig, men samtidig er det veldig lett å være enig i det prinsipielt betenkelige i at staten skal hanke inn en andel av antatt, men urealisert verdi som fremtiden kan vise at var fiktiv.
Når Høyre og Frp vil fjerne formueskatten uten å komme opp med konkrete fordelingsalternativer, blir spørsmålet om skillet mellom for eller imot formueskatt, egentlig går mellom for eller imot like muligheter.
Istedenfor et snevert for eller imot formueskatt bør fokus i den fremtidige debatten være hvilke omfordelingsløsninger partiene har for å sikre like muligheter. For meg ser det ikke ut som høyresiden har forslag til alternativer for formueskatt, noe jeg vanskelig kan forstå på annen måte enn at de ikke lenger syns det er så stivt med like muligheter… ?
