Overlegen militær styrke er hovedårsaken USAs viktige rolle i spillet om Ukraina. I dag er det lett å se at Europa siden 1945 i for stor grad har lent seg på denne styrken og derfor står dårlig rustet til å overta USAs rolle. Men krigen skjer i Europa, og Europa må i økende grad overta styringen.
Som reaksjon på det annonserte Alaskemøtet mellom Putin og Trump twitret Ursula von der Leyen på vegne av et (nesten) samlet Europa at «Diplomati kombinert med fortsatt press på Russland er hvordan vi vil oppnå en rettferdig og varig fred» (sitert etter Alstadheim). Selv om meldingen er et innspill til forestående møte, må den først og fremst forstås som en markering av at Europa ikke har tenkt å la en avtale mellom to mektige, maktmisbrukende og herskesyke presidenter diktere grunnlaget for den videre fredsprosessen, hvis den skulle vise seg å stride mot Ukrainas og EUs prinsipielle krav.
En prosess for å gjøre Europa mindre beroende på USA militært og politisk er i gang. Europa kan ikke underslå at USA fremdeles har posisjon til å spille en rolle i Ukrainakrigen, og et diplomatisk mål må være å få USA til å støtte Ukrainas og Europas synspunkter i den videre prosessen. Men å signalisere at USAs makt er stor nok til at Europa må godta at Trump «kan gi bort deler av Ukraina», fremstår nærmest som selvutslettende. Det er det ingen grunn til å være!
Alstadheim er en meget kunnskapsrik og skarp skribent. Jeg oppfordrer ham til å skrive et innlegg med tittelen Tror virkelig Trump at han har makt og mulighet til å gi bort deler av Ukraina? Det kan se sånn ut, men det har han faktisk ikke.