Sist jeg skrev et innlegg om Glenn Diesen (LENKE), var han et ukjent navn for de fleste. Etter opptredenen på Debatten på NRK 20. mai er det knapt noen som ikke vet hvem han er. Selv hevder han å fremstille et syn på Ukraina-krigen bygd på balansert analyse av en veldokumentert utvikling av politikk og hendelser før 2014 og 2022.
I går så jeg Riksteaterets oppsetning av Narnia sammen med to barnebarn. De som kjenner eventyret, husker hvordan Edmund først blir lurt inn i heksas nett, for deretter kontinuerlig å stille spørsmål ved om heksa egentlig er ond, selv etter at det er sannsynliggjort hinsides enhver tvil. Jeg tror det kan sammenlignes med Diesens måte å argumentere på.
Diesen bringer opplagt viktige fakta til debatten om Ukraina-krigen som viser at bakspillet var urent og at Vesten og Nato bidro til økt spenning. Men selv etter meget sterk dokumentasjon, fortsetter han å betvile og fortie opplysninger som ikke støtter hans syn og formodentlig bakenforliggende ideologi. Som eksempel viser Aage Borchrevink i dagens Aftenposten til hvordan Diesen fremdeles sår tvil om Russlands strategi, fremferd og massakre i Butsja. Selvfølgelig har Diesen rett i at den fullstendige sannheten ikke er dokumentert med 100% sikkerhet, men den er likevel dokumentert hinsides enhver rimelig tvil. I en slik situasjon har opplagt tvilen en bakenforliggende grunn, nemlig at man skulle ønske at det man egentlig vet, ikke var sant.
Det samme var tilfellet med Edmund. Han hadde fått forheksede og uimotståelige gelétopper av heksa, som han bare kunne få flere av hvis han fikk lurt sine tre søsken til å tvile på hennes ondskap.
Spørsmålet som trenger seg på, er hvor god grunn Russland egentlig hadde og har til å føle sin eksistens truet? Kan det tenkes at trusselen fra Nato og Vesten var i hvert fall delvis et skalkeskjul for en drøm om å gjenopprette et Sovjet-lignende imperium? Det er mer enn nok dokumentasjon som peker sterkt i den retning, men den blir ikke referert av Diesen.
Debatten etter NRK-debatten har ikke endret mitt syn på at Diesens fremstilling av krigen og forhistorien ikke ligger innenfor rammene for ‘akademisk frihet’.
Addendum 3. juni 2025: I artikkelen “Partiet FOR kommer med mange Ukraina-påstander. Hva vet vi?” i dagens Aftenposten blir en rekke påstander imøtegått. I tillegg til påstanden om at det er uklart hva som skjedde i Butsja, blir påstanden om at “Krigen ble utløst av Natos mål om å ta Ukraina inn som medlem”, knust. Det samme blir påstanden om at “Janukovytsjs avgang i 2014 var et kupp”.
2 thoughts on “Glenn Diesen — en oppfølger”
Ja, det er mye å hente fra eventyrene. Ofte får de sagt noe om den virkeligheten vi er i på en bedre måte enn vi ellers er i stand til. Tenk bare på eventyret «Keiserens nye klær» av H.C. Andersen.
For øvrig deler jeg Georgs konklusjon og langt på vei hans innlegg. Jeg er imidlertid ikke helt komfortabel med at han skriver at «…Vesten og Nato bidro til økt spenning». Selvfølgelig kommer man ikke bort fra det faktum at Nato og Vesten eksistens i seg selv bidrar til spenning i en totalitær stat som Russland. Men slik jeg ser det, økte spenningen da Ukraina valgte side, dvs vendte seg mot Vesten og Nato.
Fredrik
Mulig at “Vesten og NATO bidro til økt spenning” er litt for imøtekommende formulert, men jeg mener i alle fall at de kunne ha spilt sine kort klokere. Uansett hvor uetterrettelig Diesens samlede fremstilling er, presenterer han også fakta som er bekreftet i andre kilder. Å avvise alt som rent sludder fører vel til lite annet enn hardere fronter. Og uansett fortjener Ukraina all den støtten vi kan gi og Russland ditto motstand — og det er vel det som er hovedpoenget.