Er elementer fra borgerlønnstankegangen relevante i norsk trygdepolitisk debatt?

Ideell eller fullskala borgerlønn er en ubetinget kontantutbetaling uten behovsprøving til alle borgere. Den er uavhengig av finansiell status slik at mottakerne beholder den uavkortet, uavhengig av andre inntekter og arbeidsforhold. Den er individuell, betales regelmessig, benyttes fritt og skal være tilstrekkelig til å kunne leve et verdig liv.

Skeptikere til borgerlønn argumenterer med at det strider mot allmennmoralen å kunne velge bort lønnsarbeid og likevel leve et godt liv; man må yte før man kan nyte. På den praktiske siden frykter mange at borgerlønn ville føre til stor mangel på arbeidskraft i tillegg til at det vil bli alt for dyrt.

Tilhengere av borgerlønn imøtegår alle motforestillinger og peker på en rekke gunstige effekter for både individ og samfunn.

Denne lenken går til litteraturstudien Borgerlønnsinspirerte forsøk i fire moderne velferdsstater. Studien undersøker borgerlønnseksperimenter i Canada, Tyskland, Nederland og Finland med formål å oppsummere resultatene og diskutere relevansen for utformingen av eventuelle fremtidige norske forsøk.

I tillegg til litteratur knyttet til de fire eksperimentene, er studien basert på dokumentanalyser av tidligere forskning og offentlig tilgjengelig dokumentasjon. 

Selv om alle forsøkene gjerne karakteriseres som borgerlønnsforsøk i litteraturen, ligger de til dels svært langt unna fullskala borgerlønn beskrevet ovenfor. Resultatene kan tolkes som både beskjedne og usikre, men den vedlagte studien peker på erfaringer som er viktige med tanke på eventuelle fremtidige forsøk i Norge.

Les også

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Scroll to Top