Først burde jeg kanskje klargjøre hva jeg mener med ‘rettferdighet’, men jeg lar det ligge og svarer heller direkte: Det kommer an på om man inntar et samfunns- eller individperspektiv.
I et samfunnsperpektiv blir det overordnede spørsmålet i hvilken grad man anser at den endringen kvoteringen er ment å føre til, vil representere et fremskritt for samfunnet. Vil økt kvinneandel i styrer eller øremerking av deler av fødselspermisjonen til far på sikt skape et mer harmonisk og likestilt samfunn som i sum er bedre for alle? Entydige svar finnes naturligvis ikke. Men hvis et demokratisk valgt flertall mener at svaret er ja, må det kunne forsvares å presse frem raskere forandring gjennom blant annet kvotering. Informasjon og oppfordringer står seg svakt mot fasttømret sedvane. Så får man heller se hvordan det går.
Ikke minst gjennom kvinnefrigjøringen har historien vist oss at vi ikke kan stole på samtidens snevre oppfatninger om hvem som er egnet til å ta seg av nødvendige oppgaver og fylle bestemte roller i samfunnet. Kulturskapte oppfatninger kan være uhensiktsmessige og blokkere fremskritt — i tillegg til å være diskriminerende. Det er heller ikke tilfeldig hvem som får anledning til å tilegne seg de kvalifikasjonene som vanetenkningen tilsier at en rolle eller funksjon trenger. Kjønn, sosial klasse, etnisitet, bosted m.m har stor innvirkning på hvilke muligheter vi har og veier vi tar i livet — og dermed også på hvilke formelle kvalifikasjoner vi tilegner oss. Men de kvalifikasjonene et samfunn holder som nødvendige for å fylle en bestemt rolle, kan noen ganger si mer om ekskluderende maktstrukturer enn om egnethet.
I et individualperspektiv kan det opplagt argumenteres for at det er urettferdig at den best kvalifiserte i henhold til samtidens vanlige vurderingskriterier skal forbigås. Likevel er det gode argumenter for å kvotere hvis det er utsikter til positive samfunnseffekter på sikt.
I et konkret tilfelle vil synspunktet avhenge både av hvilke effekter man tror kvoteringen vil føre til og hvilket perspektiv man mener bør veie tyngst. Selvfølgelig vil synspunktene variere, for begge sider har jo gyldige poenger. Men kanskje det vil være lettere å forstå dem man er uenig med hvis man tar seg tid til å reflektere over grunnlaget for ståstedet deres?